PENSJONIST I FARTA

 

Pensjonisten primus motor tok et siste overblikk på den modifiserte båtmotoren sin. Gamle Juanita fra de karibiske hav hadde nektet å følge han videre inn i dette tiåret. Mange timer ute i salt sjø hadde fått gitt Juanita en stygg infeksjon i form av korridert lednings verk som rust.

Det var på siste oppdrag fra et reklame byrå at Juanita fikk sin siste reis. Han var egentlig godt fornøyd med den gamle sjarken. Dieselmotoren hadde knurret som en sint tiger i det han presset Juanita opp i topp fart. Juanita lystret alltid på kommandoen. Sjarken ristet og skjøt fart, reiste seg halvveis opp i 45 grader for så å gå i plan.

Det var under test turen etter modifiseringen han traff på lensmannen.

700 meter fra fastland var pensjonisten ute med Juanita, en siste test tur før et team fra NRK skulle låne båten for reklamefilm. Tenk han hadde blitt lagt merke til.

I baugen hadde pensjonisten forsterket skroget med selv polerende stål av topp kvalitet, med tanke på å bruke sjarken på vinters tid. Han hadde oljebeiset sjarken etter alle kunstens regler, det takket være en reklame snutt av Bjørn Sundquist. Da holdt det ikke med å synke ned på 15 meters dybde.

Selve motor rommet hadde han gjort noen modifikasjoner på, Ned til diesel motoren hadde han fått sidemontert en 8 sylinders motor fra en Rover 3500 motor. Hjelpe motor fra Rudskogens egen racerbane, og motor frik Jan Erik Larsen, Den profilerte Aoutofil karen hadde igjennom tvilsomme bekjentskaper nede på Grunerløkka fått et nød slakt av en ombygd motor med turbo interculer. Det var ikke måte på å mye drivkraft pensjonisten hadde puttet nede i motor rommet på sjarken. I kjølens akterspeil hadde han i tillegg montert nedsenkbare jetmotorer fra 2 vann skutere. Fra Trykk sensor åpnet han 6 spjell for luft inntak, videre til 8 dyser som pøste inn oppmalte nitro tabletter tilsatt med chilli pepper. Selve blandingen tente så en hjemmepresset kruttladning, den igjen slo et stempel tilbake. Innviklet mekanisme, som ga topp resultater. Den til og med slo ut radar systemet til forsvaret, så KURSK ble bare en myte i sammenheng.

Været var perfekt for test kjøring, med pensjonisten bak styret. Stille hav og måkeskrik. Solen steiket og morgenkaffen var allerede i tre koppen. Der ute på det åpne hav fisket lensmannen med sin lille 16 fot rana båt.

Pensjonisten presset Juanita opp i maks marsjfart, det vil si 42 knoph. Havet var ikke så stille der han kom susende. Måkene som hadde ligget i ro rundt sjarken skreik og bakset med vingene for å komme seg i sikkerhet. Makrellstimen som hadde vært i nærheten ble parkert på startstreken av pensjonisten. Så fosset han fram, Motoren knurret, og jet motorene bakerst freste av varme utviklingen.

Sjøspruten uteble ikke, tonnevis med vann ble kastet til siden i det Juanita gikk i plan. Nøyaktig 4 minutter senere fikk baugen som var forsterket sin store prøvelse, lensmannen.

Pensjonisten rakk så vidt å unngå en liten 16 fots rana båt da han passerte. I hvirvelen bak jet motorene kunne han skimte en kjent skikkelse. Selv om han hadde kjørt inn i anker tauet til lensmannen så sakket ikke Juanita farten, med lensmannen på slep i 2 kilometer var fortsatt sjarken i plan.

Da han omsider hadde roet Juanita til passe marsjfart igjen, så kunne han høre lensmannen. Etter å ha kuttet løs lensmannen sin 16 fot rana båt, rettet bare pensjonisten på skyggelua si og tøffet rolig inn til havna. Ikke lett å se folk på det store havet.

 

PENSJONIST I VATER

 

Bilderesultat for cartoon walk the dog

Det finnes ikke et eneste nabolag som er fredelig. Det vil si; at alle naboer går over ens med hverandre. I nabolaget til pensjonisten bodde ingen ringere enn lensmannen. Han hadde bygd seg rene bunkeren, en betong konstruksjon som var klar for tredje verdenskrig. Pensjonisten var ikke så fornøyd med å ha lovens lange arm så nært, det hendte at doningene gikk litt i det kjappeste laget, og det kunne forekomme lovbrudd inne som ute.

Pensjonisten var en meget aktiv kar, og oppfinnelsene var mange og til dels kompliserte. Utfallet ble alltid det samme.Unike og den som måtte unngjelde var ingen andre en lensmannen. Slik gikk det til da pensjonisten igjen testet ut sin siste oppfinnelse.

En vakker sommerdag stod pensjonisten i gardintrappen på garasjeveggen. Iherdig satte han kronen på sitt siste verk. Fornøyd ankom han bakkenivå med et lite jump, rettet opp skyggelua og myste gjennom buskete øyebryn.

Fra garasjeveggen hang det en ut trekk bar hageslange. Den var festet til en kabeltrommel fra stedets e-verk. Mekanismen i den var et sannasurium av kobbertråder, metallplater og gamle kretskort fra en datamaskin fra 80 tallet, Selve strømkretsen var tatt fra komfyr anno 1956.

For å skjønne disse konstruksjonene bør man helst ha gått i svenne lære hos primus motor pensjonist. Stedets bilvask var nå oppe og i drift. Han hadde i tillegg montert opp 2 stativ fra noen gamle kles vask stativer, ennå fullt brukbare om man så bort fra litt fremskredet rust. Disse var så forankret i bakken. Under bakkenivå hadde han så en enda mer komplisert struktur. Tannhjul fra et gammelt vannverk fra Glomma, samt et aggregat som var innpolstret i 15 cm Rockwool. Støynivået var så dempet at man kun hørte høytrykk spyleren jobbe når vanntrykket kom på. Resirkulert vann hentet fra nærliggende bekk ble filtrert igjennom 4 par med utrangerte bestemor truser, blondene satt litt løst, men de fungerte nok i noen år til.

Pensjonisten hadde også montert trykk sensor og bevegelses sensor. Så da han flippet over jordfeil bryteren kunne anlegge selv antenne og en gammel brystpumpe pumpet vannet opp og igjennom slangene, stativene begynte å rotere. De 8 sterke strålene som kom igjennom en plen spreder var forsterket med ståltråd med Hardanger søm.

Pensjonisten satt med ettermiddagskaffen sin da lensmannen i gata tok sin daglige luftetur med lille jumbo. Lille jumbo som likte å snuse over alt og markere kom litt for nært garasjeveggen. Stedets bilvask startet. Før lensmannen hadde fått sukk for seg og dratt jumbo i sikkerhet, stod han oppi det. Først kom de 8 sterke strålene som sendte han inn i kles stativ karusellen, hvor på jumbo ble hengende fast. Etter 12 runder ble han så spyttet ut og tilbake til start. Nøyaktig 1 minutt og 37 sekunder senere, kom jumbo seilene etter. I denne tidsperioden hadde lensmannen gulpet opp resirkulert elvevann med en liten smak av en gammel bestemor truse, lite stykke med blonder hang ennå rundt venstre øre.

Pensjonisten satt å tittet på armbåndsuret sitt i det lensmannen hadde nådd tørke maskinen. 4 stykker varme elementer koblet opp mot en industri byggtørke gjorde susen. Nå hadde Jumbo også nådd sin Grand finale. Lensmannen og hunden kom ut på andre siden, litt ør vaklet jumbo bort for å løfte på beinet ved nærmeste tre, lensmannen på sin side kunne konstatere at stedets bilvask var ikke noe for han. Noe rufsete i tøyet, men dog ren. Forsvant han i retning av sin bunker.

Pensjonisten sukket fornøyd der han satt, tok den siste slurken med kaffe.  

PENSJONIST HELT PÅ JORDET

                                              Bilderesultat for cartoon old farmer

Det hente som det alltid gjør når pensjonisten skal ut på tur. Det som blir skrevet om i stedets store lokal avis. Primus motor på folkemunne. Stedets Petter smart og stor sjarmør. Hele livet til pensjonisten dreide seg om modifiseringer i ulike retninger, og noen ganger var de helt på jordet.

Pensjonisten innerst i boligfeltet eide et stykke med dyrkbar jord, og nå var det på tide med å sette poteter. Selvsagt hadde pensjonisten sin egen løsning på farkosten som forenklet pløying som potet setting.

Ut fra redskaps skjulet tøffet en pellets dreven sak på 3 hjul. Riktig nok var denne farkosten litt miljø vennlig. Han brukte pellets fra felleskjøpet som brensel. Dampen gikk rett inn i et gammelt destillerings apparat som alltid var ulovlig å bruke. Selv hadde han brukt apparatet en rekke ganger med nesten 96 % avkastning i form av blank væske. Overskudds dampen ble omdannet til vanning av de ny plantede settepoteter.

Selve setet var fra den samme gråtassen som utåndet i et annet 10 år, der var det lufting i setet så friksjonens varmen ikke blei for høy til den skrukkete rompa, for å være på den sikre siden var et sandpapir limt på i fronten for å hindre at pensjonisten skulle skli ut av setet på varme sommerdager. På fremre hjul hadde han montert pløye plogen som stakk ca 30 cm ned i bakken. Videre under i rammeverket var det ulike rister og siler. Større steiner ble kastet ut til sidene og ettersom han pløyde seg fremover ble fin jord liggende igjen i renne formasjon.

Bak setet hadde han montert en gammel linestamp på 100 liter hvor settepotetene lå i, fra undersiden gikk et lite transportbånd på 30 cm lang og 5 cm bredt. Hvert 2 sekund på lav fremdrift åpnet et spjell seg, og ett stykk potet ramlet ned på båndet. Videre i enden var det montert 4 tannbørster som skrubbet litt på poteten før den ble sluppet ned i jord renna. Når poteten hadde blitt lagt i renna, snurret et tannhjul ut en ekstra plog som pløyde jorda tilbake over poteten. Fi fi saker denne oppfinnelsen.

Det var ikke måte på finurligheter pensjonisten hadde på jordbruks farkosten sin.

Det var midt i potet settingen kommer en ulykke sjeldent alene. Ulykken var ingen ringere en lensmannen i gata. Pensjonisten satt plogen i fri og ventet på lensmannen skulle komme nær nok. Det ikke lensmannen visste var at på samme jordbruks enhet hadde pensjonisten montert hurtig gjødsling. Oppgjørets time hadde kommet til gata. I ren cowboystil rettet pensjonisten på skyggelua si, sparket potet plogen i gir og ga gass. Så skrudde han på en bryter fra en gammel komfyr fra 30 tallet. Det surklet litt før tynnflytende kumøkk passerte transportbåndet under maskina. Da satte pensjonisten bryteren på fullt, og møkka sprutet ut igjennom grove dyser.

Lensmannen hadde så vidt rukket å komme opp på siden av jordbruks maskina til pensjonisten, en ille luktende sprut sørget for å finne begge beina til lovens lange arm. Pensjonisten på sin side bare nikket til lensmannen og fortsatte potet settingen sin. Han likte ikke å bli forstyrret i sitt arbeid, og det var vel på høy tid at han skjønte at pensjonister har dårlig tid.

 

PRIMUS MOTOR PENSJONIST

                                               Bilderesultat for cartoon old man in bed

Det var ikke alle prosjektene til pensjonisten som hadde vært ute i dagslyset, det stod stablet under presenninger. Hans siste prosjekt gikk litt i stå under sist vinter. En gammel ramme madrass med forsterkede bunn fjører, stod ennå på ventelisten hans over videre utvikling. Han hadde tenkt at den kunne han få modifisert, det var ikke alt som var like så enkelt når han begynte å trekke på årene.

Han ønsket seg en god seng å dø i, en som han kunne heve senke, og ikke minst få en komfortabel stilling. Han hadde til og med tatt den gråe manken sin i et hår strikk, det var viktig å ikke blande inn gammelt DNA i nytenkning.

Det var denne dagen i måneden at det stod på kalenderen at mat avfallet skulle tømmes, feil dag for pensjonisten. Grunnen var enkel. Han hadde allerede fått ut sin gamle ramme madrass, og var i første runde med test kjøring da IRIS bilen kom dundrende inn mot tunet.

Ikke hadde han rukket å få ut mat avfallet  han hadde stått opp i 4 tiden da en aha opplevelse hadde kommet til han. Så da var det bare å stå opp, og jobbe på.

Ideen gikk ut på å få en 150X220 cm seng på hjul. Noe han tydeligvis hadde fått til, og det var før søppelbilen hadde rukket å tømme de første dunkene i nabo feltet. Understellet var fra en ribbet campingvogn som stormen hadde forvandlet i løpet av høsten. Riktig nok var bremsesystemet på plass, alt annet hadde gått på havet.

Nå var prototypen kommet ut. Hevet i sofa modus via en fjern kontroll, hadde han et godt grep om en eldre type GT ratt, som var fra en 80 talls modell Golf. Selve rattet var kledd med fluffy pels som pensjonisten satte stor pris på.

Når sengen stod i sofa stilling kom motoren mer fram i dagen, ut fra 2 gamle suppe containere fra forsvaret hadde han montert inn gamle kupe varmere tilsatt med nitroglyserin. Med andre ord hadde han nå rett og slett skapt en farkost med jet motor. Via to flint stykker antente gassblanding nitroglyserin blandet med 40 % oksygen fra en oksygenbeholder. Effekten uteble ikke, madrass sofaen i camping modus skøyt fart. Selve motoren blir for komplisert å beskrive. Som lensmannen på åstedet sa;

Vi har en misstenkt.

Lensmannen var på tur på jobb i det pensjonisten ga gass, Iris bilen som var på vei opp til tunet høgg inn bremsene. Som i en sakte film treffer Primus motor pensjonisten en dump i veien, jet motoren overskred luft inntaket,og økte sin motor med hele 58% mer effekt og tok av med etterbrenning. Flamme lågen stod ut av de gamle suppe containerne, og lyden fra jet motoren ble forsterket av ramme fjørene i madrassen. Mellom Iris bilen og pensjonistens madrass farkost stod leafen til lensmannen. Pensjonisten kom på noe i svevet, han hadde ennå ikke montert noen form for dempere for et eventuelt nedslag. I det han traff taket på EL bilen, hektet understellet seg fast sidestolpen på frontruta til lensmannens leaf, røsket av hele taket som en hermetikk boks. Da flyturen var over. Pensjonisten hadde igjen landet på alle hjulene, da stakk et forskremt hode opp fra hermetikk leafen. Lensmannen hadde tydeligvis fått akutt feber, han var knall rød i toppen. Iris sjåføren steg ut av sin bil, så på lensmannen og så på pensjonisten.

Ja, det er ikke hver dag det var så mye trafikk i gata. Viking bilen har nettopp forlatt åstedet med en halv leaf på planet, ramme madrassen står på tunet omgitt av politi sperrebånd. Pensjonisten, sitter nå inne på verkstedet og fyller ut skademelding sammen med lensmannen. Under presenningen der inne står det et uferdig prosjekt, som lensmannen vil møte senere.

PENSJONIST PÅ GLATTISEN

                                            Bilderesultat for cartoon old lady

Været slo helt om, og snøen forsvant i rekordfart. Uvanlig dette været. Pensjonisten satt på trappen sin med den gamle tre kaffekoppen, han myste utover nabolaget. Veien var speil blank, ikke så mye som et sandkorn å se. Det tok ikke lange tiden før en ny farkost hadde sett dagslyset.

Året hadde ikke begynt så bra i gata, værgudene sendte mange med ambulansen. Snø i ene øyeblikket, skøyte is i neste. Dette stoppet ikke en aktiv pensjonist. Det var viktig for han å ha noe å henge fingrene i hver år. Så igjennom årenes løp hadde det blitt en del ulike prosjekter. Det ble banket, sveiset, skrudd som lakkert. Resultatene var alltid det samme, fantes ikke maken i hele verden.

Forrige runde han hadde tatt sin hjemme bygde spark ut var da enke fruen nederst i gata hadde et møte med fastlegen sin. Veien var så glatt at det var umulig å stå på beina.

Det første han startet opp var en liten kaffetrakter montert på baksiden av ryggstøtten. Fra kaffetrakteren gikk det en 16 ampere ledning via et adapter ned til et båt batteri, direkte koblet på batteri polene, isolert med elektriker teip. Varm drikke var viktig i vinterkulda. Over kaffetrakteren hadde han så sammen koblet årets DAB radio, antenne forsterket til rammeverket av meiene på sparken, viktig med beroligende toner. Hjertet og blodtrykket hadde ikke godt av ikke å bli stresset når han var på tur.

Setet på sparken hadde blitt polstret med miljøvennlig bambus fabrikat, hentet hos frelserarmeens klessalg. Han hadde selvsagt lagt inn varme i setet, kunne ikke ha noe av at enke fruen frøys på seg blærebetennelse. Ja han ønsket noe mer enn å varme den skrukkete henge rompa, han kunne selvsagt ha nevn børstebeholderen for gebiss. Den fungerte slik at; 3 sett med oppvaskbørster roterte inne i en gammel termos, tilsatt tannkrem. Så under sparkturen hadde den gamle rent gebiss. Modifisert gebiss vask med andre ord.

Under setet satt selve underverket, godt forankret i en kryssfiner plate med 8 franske treskruer. 2 takts bensin beholder med hurtig startknapp til en motorsag motor, utblåsningen fra motoren var til venstre side, og ble miljø filtrert igjennom et kaffefilter. Selve luft filteret til motoren var en blanding av en tom dassrull med en tynn strømpe som var spray impregnert. Viktig å holde filtret tørt om det skulle regne en skvett.

Selve framdrifts mekanismen var ikke så komplisert. Et gammelt sykkelhjul til en tre hjulsykkel var montert på beinstøtten framme på sparken. Hjulet hadde åtte par sko med brodder, det var for å sikre grep på framdriften. Fra mellom akslingen og frem til selve motoren var det en drivreim. Selve drivreima var igjen nylonstrømpebukse, flettet etter alle kunstens regler, i sammen spleisingen var det en passe stor båtsmann knute, i tilfelle pensjonisten videre utviklet framdriften med noen gir i fremtiden.

Fra en teleskop fiskestang hadde han festet et stykke parasoll klede, sånn i tilfelle fremdriften fra motorsag motoren stoppet. Plassen han bodde på var kjent for stiv kuling minst 2 ganger i uken.Fremdriften var ikke hans største problem egentlig, men lensmannen som bodde i gata.

Det var ikke hver dag han uheldigvis siktet seg inn på lensmannen,Sist han var ute med sparken hadde han klart å sneie skoene til lensmannen. Så nå er han utstyrt med verne tupp. De gamle skoene hans minner mer opp et par slipperser. Pensjonisten skrudde opp sete varmen og siktet seg inn på en liten sparktur med enke fruen, da han passerte lensmannen sin bolig vinket han elegant som vanlig.

PENSJONIST MED DÅRLIG TID

Bilderesultat for snøfreser cartoon

Snøen som falt i fjor faller også i år sies det. Store kjerring flak dalte ned i den gamles gate. Allerede hadde vinterdvale pensjonistene tatt spade og kost i bruk. Det skrapte og stønnet over hva moder jord hadde sendt deres vei. Fulle lunger med KOLS og harkede gamle gubber ynket seg på ny. Snø, og det var dårlig nytt for de som ikke hadde snøfreser stående.

Pensjonisten i det innerste huset hadde sakene på stell.

Da klokken hadde passert 11 denne morgenen stod han på trappa og nesten gliste ett hakk for mye, endelig skulle han få vist nabolaget hva han hadde "mekket" på i hele vinter.

Naboen hans hadde akkurat fått måket seg fram til postkasse stativet da brølet kom. Svart eksos steg opp bak en aldri så stor snøhaug. Det harket verre enn fra naboens hals, den spyttet som en lama og var sint som en okse.

Designet var hjemme snekret, som Rullator XD

Fra nabo gårdens skrutresker hadde pensjonisten fått byttet til seg selve mate skruen, dog for lang og da hadde vinkelsliperen vært hendig til å kappe til i riktig lengde. Videre hadde han da fått satt sammen noen tannhjul fra oldefarens gamle urverk, supplert med andre tannlegeborr fra stedets tannlege kontor. Det hender at ting forsvinner når pensjonisten har sine årlige kontroller oppe hos Frk T.Ann-L Ege.

Han hadde spekulert på sammensetningen en mørk november dag da han tygde av et stort skall av 12 års jekselen. Turen gikk til Frk T.Ann-L. Ege og ny krone ble satt inn,og en ny komponent til snøfreseren datt ned i frakken hans.

Fra klessnora til enke frua nederst i gata fant han nylonstrømper nyttige. Sammenknytet var de perfekt til drivreim. Mellomakslingen fra tannhjulene og driv reima var hentet hos stedets energi selskap en mørk natt. I dagslys kan man fortsatt se at halve lysstolpen står igjen. Ekstra galvanisert med kvikksølv som ga litt mer glans.

Selve skroget hadde han tatt ut av en utrangert kjøkkenbenk, røret hvor snøen ble kastet igjennom var en 110 mm kloakkrør som han hadde fått tak i når naboene på den andre siden av jordet hadde bygd. Ikke helt hederlig gjort, men det ganget han.

Han smilte lurt i det han rundet hushjørnet med sin hjemme snekra snøfreser. Han tygde litt i barten i det maskina tok tak i snøen. Tygge det kunne dyret, ikke mins spytte. I kloakkrøret hadde han dessuten lagt små ladninger med ammunisjon. Riktig nok var dette bygd opp av et gammelt sluttstykke fra en 12,7. I det snøen kom inn via mate skruen ble snøen så videre presset opp i kloakkrøret, hvor rett snømengde ble skutt ut via trykkluft fra en luftbelg. Snøen som ble skutt ut hadde en rekkevidde på 18 meter.

På høygir hadde snøfreser uhyret en marsjfart på 25 kilometer i timen.

Han hadde tatt utgangspunkt i Motor design som Rullator XD, sete var riktig nok av en eldre recliner anno 1987, litt frynsete i kantene etter gjentatt bruk av gamle monsen. Selve rammeverket bestod av ulike komponenter. De lange spakene hadde han fått kjøpt billig på bil skroten, girspaken var fra en gammel gråtass som utåndet en gang på 90 tallet. Spaken som startet utkastelse mekanismen var en annen historie. Hvem kunne tro at den også kom fra et sted hvor stats hemmelighet nummer en ikke kunne bli avslørt. Gjenbruk stod i høysetet.

Høygiret hadde det med å henge seg opp, og turtallet viste fare truende tall i det hushjørnet var passert. Styremekanismen lystret ikke de gikt brudne fingrene, og retningen uhyret hadde var ikke lovende. Postkasse stativet stod i veien, men ikke lenge. Naboen kunne bare se treflisene hagle i det fresen fikk tak på treverket, i trespoon format lå postkassen til naboen spredt i en radius på 18 meter. Innholdet i postkassen fikk samme medfart,uhyret var som en makuleringsmaskin. Eneste som så vidt overlevde var avissiden hvor døds annonsene stod. Hvil i fred Johanna.

Jula varer helt til påske sies det. Juletreet til neste nabo stod for tur, igjen ble det gnagd og spyttet, så nå trenger ikke IRIS komme å hente brukte juletrær. Etter 40 meter nedover nabolaget fikk pensjonisten endelig temmet villdyret. De fleste av naboene hadde kommet ut for å beskue pensjonistens siste mesterverk, riktig nok fornøyd var ikke alle. Noen måtte nok kontakte forsikrings selskapet sitt. Lensmannen hadde ingen strømkabel lengre til leaf`n sin. En ting fikk i alle fall pensjonisten rett i, det kom snø.

PENSJONIST PÅ TUR

imagescafee8ww

Det skal sies at hver man er sin egen herre. Herren i seg selv er egoet, veldig hardt når egoet får seg en aldri si liten knekk innimellom.

Det var en sånn vakker dag i nord, sola skinte og det var på høy tid at man stakk nesa ut av hiet, vekk fra godstolen og vedfyringa. Ja nå skulle juleribba bort og gamle beina få trim. Det er ikke så lett når beina har passert pensjonist alderen og føre ute er alt annet en sommerføre. Piggene under skoene er det eneste forankringen til moder jord når glarholka hadde satt inn.

På denne vakre dag kom de gamle tumlende ut fra mørket, gebiss gliset lyste opp den ellers så mørke og triste vinter måneden Februar.

Så var det å plukke frem doningen som hadde støvet ned i oppbevaringsboden, 4 hjul og styre med bremse håndtak i samme enhet. Ja det gikk så smått at våren hadde nesten rukket å komme før de gamle hadde rundet hushjørnet for første gang dette året.

Pensjonisten i det innerste huset i boligfeltet var velsignet med siste Petter smart løsning på sin doning.

Da døra til vedboden gikk opp var det ikke mangel på skuelystne naboer, nå fikk gebiss glisene noe å tygge på.

Ut rullet dyret på 4 hjul. Krommet gaffel ned fra selv sveiset styre. Bare styret i seg selv var et kunstverk som var Picasso verdig. Neon lys viste vei til bremsesystemet i håndtakene. Selv montert fra Biltema var varme håndtakene en helsefaktor i seg selv for giktbrudne fingrer. Med håndball klister skulle den gamle ha virkelig så godt et grep om styret. Led lys montert i front kunne lyse opp skogen bak huset om fronten pekte dit.

Avon Cobra dekk i tilmålt størrelse sikret rett veigrep, og EU standar dybde på dekkene var slettes ikke noe å klage over. Videre kunne doningen skilte seg med 2 plater strekk metall som fot hvilere, krommet vel og merke. Nede på høyre siden av krona Hang en startsnor fra 70 tallets gressklipper, fulgte man snora videre endte den opp i trimmet gressklipper motor av samme årstall. Dekselet var nytt, siste skrik og tilpasset fra en Harley dealer på vestlandet. Selvsagt kjøpt anonymt på Finn.no

På venstre side sitter en liten beholder med en skvett olje, miljøvennlig sort fra anno 1998 frityr olje fra stedets gatekjøkken. Den gamle hadde miljø i tankene allerede før de grønnes politikk var påtenkt.

På undersiden av strekkfisk platene var det sveiset fast 6 erte bokser fylt med sand, sånn i tilfelle føret ble for glatt. Den gamle kunne utløse strøing via en liten flipp bryter på styret. Mekanismen minnet om et panel fra en gammel og utrangert militær Gems.

Sånn for sikkerhetsskyld,så ble et flysete fra andre verdenskrig kjøpt på en auksjon nede i en av Norges daler. Lokalisasjon kan ikke røpes siden dette ble hentet fra et flyvrak. Pensjonisten sa at dette er stats hemmelighet nummer en.

To par bukseseler fungerte som sikkerhetsbelte, disse ble kjøpt på hærens overskuddlager sammen med et par grønne gamasjer. Gamasjene igjen ble montert på siden av setet og fungerer som lommer for diverse verktøy.

Selve utslippet fra gressklipper motoren gikk igjennom to galvaniserte rør, med rør moffe som bandt sammen eksosutslippet i for av en knurrende lyd når dyret ble startet. Vred den gamle litt på gassen spyttet den ut hamp rester fra tidligere montering fra en forlengst revet hus oppe i åsen.

På venstre siden av styret nær de varmehåndtaket var det nok en liten beholder, man skulle tro det var en beholder for bremseveske, men neida. Beholderen var for smøring av gebisset til pensjonisten. Elegant ble det demonstrert, ett stykk gebiss fikk plass i vesken som bestod av; fersk presset colgate tannkrem med en liten hint av sitronmelisse, som finish på det hele var en infrarød sensor i boksen som ga en liten dusj med mint for frisk pust.

Selvsagt var et TGV horn montert med høyteknologisk lyd frekvens. Det vil si sensor igjen som utløste hornet, og som igjen var tilpasset lydstyrken i høre apparatene til de som måtte bruke det. Viktig å ta hensyn til kolleger i samme ånd.

Ja denne doningen var et skue. Blank og skinnende, det var ikke maken til den i kongeriket Norge.

Så hadde altså denne store dagen kommet. Gamlingen dro i snora og Rullator XD anno 2017 knurret.

XD står for; X-ekstra Drive bare så forståelsen blir riktig her.

Startskuddet gikk, og de gjorde de andre pensjonistene i gata også, bare ikke den som bodde innerst.

Doningen steilet og nådde 55 kilometer i timen før han passerte 30 sone skiltet. Hamprestene

ble som snubletråder for de som kom etter. Ved første fartsdump tok han av, lettet 40 cm over bakken og nedslaget stod til 19 i stil, takket være den ene reserve skjermen som foldet seg ut bak doningen.På undersiden av flysetet hang selvsagt en liten pakke med redningsvest, sånn i tilfelle han ikke fikk stoppet ved kai kanten.

I det han suste forbi stedets lensmann som satte morgenkaffen i vrangstrupen, så stakk han den ene hånda opp i været, og forklarte på sin måte; i morgen kan det komme snø.

ADVENTSKALENDER FOR HYPOKONDRIER

1 desember.

 

Klokken har så vidt passert 8 på morgenen. Alle hjerter gleder seg, vi har begynt på ventetidens store overraskelse, nemlig ; ADVENTKALENDER.

Jeg sleper mitt fibro mysiske legme gjennom gangen frem til postluken i døren for å plukke opp dagens avis som ble trykket kl 01 i natt. Viktig å få med seg lokal nyhetene. Utrolig hvordan media påvirker særlig de med små midler. På midtsiden lyser adventsstaker i takt med kjøpe presset på kalendere. Jeg titter bort på min egen produserte adventskalender som henger ved medisinskapet.

Jeg griper etter pakken med nummer 1 på, selvsagt vet jeg hva som er inni. En nesespray kjøpt for halv pris grunnet utløpsdatoen. Joda, jeg er jo litt tett i nesa i dag. Plast korken forsvinner, og med mine lunger fulle av kols (muligens) kommer første dusj med nesespray etterfulgt av en kraftig hoste. Gleden var å kjenne polyppene i nesa trekke seg sammen i ren forskrekkelse at noe faktisk passerte dem. Når hostekulene hadde stilnet kunne jeg med stor ro konstantere at livmors sammentrekningen hadde fått sin daglige mosjon. Ja denne ventetiden er hard for alle syke og svake.

2 desember.

Ho ho ho bare 22 pakker igjen, sjokkert over at nesesprayen åndet ut etter 4 trykk, river jeg ned pakke nummer 2. Apotek kalender er ikke så dumt egentlig, meget hendig å få bestemme hva slags sykdom som blir dagens høydepunkt.

Orudis gel, jeg jubler nesten ved tanken på at nå får vondtene i ryggen litt smerte lindring. Jeg tar med meg tuben ut på badet får å gni litt på noen ømme punkter her og der. Jeg ser at lyset på badet har gått, og jeg får skifte lyspære etter at jeg har fått smurt meg litt. Jeg vrenger av med t-shirten og griper tak i tuben på vasken og møysommelig smører jeg meg inn. Det lukter noe annerledes fra denne tuben, mulig jeg så bort ifra at tuben var fra 2003.. Det er som med ferskvarer disse medisinene. Trygden min holder ikke til alle de kostbare utgiftene, derfor sparer jeg på alt.

Jeg glemte selvsagt å skifte lyspæra på badet da tannpussen stod for tur. Jeg famlet meg fram og kjente tuben med tannkrem. Kun små striper med tannkrem, alt er jo så dyrt. Jeg spytter og freser, dette var ikke tannkrem. Jeg skiftet lyspæra fort som F.. og i samme farten ser jeg at tannkrem tuba er tom. Fint, nå har jeg fått utslett etter tannkrem på ryggen også. Jeg hater å vente, vente på neste pakke som inneholder parfyme fri fuktighetskrem.

3 desember.

Etter en søvnløs natt på grunn av tannkrem utslett, så etterfulgt av frost skader igjennom kalde dusjer for å forhindre at jeg skulle klø meg i hjel ser jeg fram til pakke nummer 3. Like lang i trynet som et kjøpebrød ser jeg at det slettes ikke er fuktighetskremen jeg så sårt trengte. Ja, slik er det med sviktende huekommelse. Jeg er som sagt sikker på at jeg har en lettere demens. Jeg har mang en gang vært tydelig i min tale til fastlegen min, og glemmer stadig temaet med legebesøket mitt.

Hemoroide kremen kan ikke brukes til tannkrem utslett, bivirkningene er mange slik det er med de fleste medikamenter. Et nytt klø anfall treffer ryggen min i det bruksanvisningen ber meg se på problemer ved amming. Særlig jeg har problemer med akkurat dette. Jeg er jo som en kjerne reaktor på overtid. Varm, hissig og helt ute av klø kontroll. Dette heter menopausen på fagspråket, egg lederne er gått ut på dato og unger er oppskrytt i min verden.

 

TERNINGER EN DEJAVU 8

TERNINGER EN DEJAVU

Dag 8

Det finnes dager man helst vil glemme, og dager man absolutt bør holde seg i senga. For meg har det vært mye type senge ligging over som under. Gransking av senge planker til naboens sex liv. Det er dager også som kommer til ettertanke på hva som er rett og galt, I min verden er det bare snakk om å overleve og lojaliteten til terningene. Forstå det dem som vil, jeg kan «nesten» trygt anbefale å ta en pause fra en kjedelig hverdag og prøve et alternativt liv.

 

Det var en nydelig morgen og lufta var ennå skarp i det jeg kom meg ut av huset, sola tittet fram fra en mørk og kald vinter. Inne i varmen lå terningene på bordet, og jeg hadde tatt dagens kast. Jeg ble ikke forundret da dagens oppgave hadde blitt gitt, det var bare å lystre terningene.

 

Ingen ting er som å nyte sola og de D vitaminene den gir en sliten kropp. Det å nyte dette har alltid en bakside, spesielt når det er terninger med i bildet. Jeg var pent nødt til å plukke av de store røde syltetøystrikkene fra Norges glassene og knyte de sammen. I en anordning rund hodet og til hver munnvik. Synet av denne anordningen var nok til å sende meg på en MR av hodet vil jeg tro. Denne skapningen er unik og hva som foregår i toppetasjen er ikke godt å si.

 

Jeg er ikke akkurat den som deler ut colgate smil til hvem enn jeg møter på min vei, kan vel kalle det sund skeptisme. I dag skulle gliset fram, koste hva det koste ville. Min lojalitet og besluttsomhet kastet meg atter en gang ut i en farefull verden. Ferden gikk så opp til bygdas solarium, og strikkene hang på både før og etter D vitamin tilførsel. Vel plassert i solariumet stekte solen på syltetøystrikkene. Vet dere hvor vanskelig det er å ligge i ro inne i denne boksen? I et forsøk på å snu en stiv og støl kropp hektet strikkene seg fast i solariumet. Snakk om strikk effekt. Beviset på at strikken holdt var da hodet måtte gi slipp på G kreftene. Det blir som med tannregulering, man hekter seg fast i det underligste. Halv omdreining i sol boksen klarer jeg på en finurlig måte å hekte meg fast i vifte anordningen. Skal si det blei stiv kuling på en solfylt dag.

 

20 minutter senere kom jeg ut med smile strikken på halv tolv og avtrykk i trynet som kunne minne om noen bleke barter. Tankene vandret elegant til alle de andre ydmykelsene av antrekk og anretninger for en undertrykket sliten skapning. Jeg var riktig så fornøyd av å dele ut smil til alle på min vei, og dette var slettes ikke så ille med tanke på at snorkel og dykkemaske ville ikke helt tatt seg ut på forsamlings steder som F.eks rema 1000. Jeg ruslet hjem med verdens største glis om munnen, så får jeg da se om disse munnvikene detter ned når tyngdekrafta setter inn.

 

For første gang kunne jeg smile til terningene som lå på bordet. Hvor lenge dette varer er nok helt til neste kast.

TERNINGER EN DEJAVU 7

TERINGER EN DEJAVU

 

Dag 7

 

Vi mennesker har det med å feile, for så å rette på en måte opp i feilen. Deretter er vi så smarte at vi fortsetter vår feiling. Lærdommen av dette er å bli mer smart og utspekulert. Vi lages, fødes for så å forfalle på vår vei som menneske. Etter en alder av 20 år så begynner en nedadgående spiral i vår tid, og den får vi ikke stoppet. Hjernen er ferdig med utviklingen og da legger man enten hjerne cellene på sprit, og lar kroppen overta resten av prosessen.

 

Når man kaster disse terningene får man plenty av tid til å filosofere over tingenes tilstand. Jeg skjønner dette nå med nedbrytnings fasen her i livet. Hvorfor jeg kan uttale meg om det? Jo, jeg kastet jo terningene i dag også. Jeg er jo en natur elsker og ikke minst glad i dyr, så å si alle unntatt mygg, knott, edderkopper og maur. Jeg følte meg delvis i oppløsning der jeg satt nede ved bekken i ensom majestet. Mygga stakk, knotten kravlet innenfor kledningen, og maurene hadde sin vandring over meg. Da edderkoppen begynte å spinne ett nett mellom meg og nærmeste buske skjønte jeg at naturen er rask med å integrere deg som sitt habitat. Skulle mitt menneskelige forfall ute i ødemarken bli en naturlig prosess av nedbrytning?. Skulle jeg omkomme her på grunn av et par terninger hadde patologen nok klødd seg i hodet over dødsårsaken min. Hvem idioter utsetter seg for elementene ute frivillig? Jeg gjør. Jeg følger slavisk mitt andre nedbrytings liv.

 

Mange av mine fobier har blitt satt på prøve så å si hver dag med terningene, fobier eller ei, jeg var på tur til å like det nye livet. Jeg bare utviklet meg i en alder av 46, hjernen min skulle vel helst vært helt tom hvis man skal klamre seg til forskning. Utvikling fram til an alder av 20 år, hva med de neste 20 årene? Hjernedød? Noe de fleste ville påstått om de hadde fulgt med meg igjennom terningkastene. Det er galskap å kaste terningene, men er dette en sunn galskap med å utvikle seg mer som menneske?

 

I min dypeste filosofi nede ved bekken kunne vel ingenting gå galt.? Foruten å bli et levende eksempel på idiot. Levende agn for små kryp. At meslinger er utryddet er bare tull, jeg ser ut nå som et levende/ halv død eksemplar på det. I de siste timene har jeg hatet terningene atter en gang.

 

Noe trekker meg i øret, og det gjør sinn sykt vondt. Det er hverken mygg eller knott, men en flue av en ukjent art. Det vil si; en kron idiot som står litt bortenfor meg og fisker med flue. Ja der fikk han napp, og lurte meg på kroken. Jeg er vanligvis ikke sånn parabol mus som tar inn alt, men nå er jeg regel rett «hektet» fast på kroken. Skal si mygg bittene begynte å klø noe voldsomt der jeg satt rød glødende forbanna. Hvem kunne drømme om å få en flue krok hektet fast i øret langt faen i vold oppe i et bekkefar?

 

 

Noen blod dråper senere sitter jeg atter en gang ved bekken, ufrivillig pircet i øret, oppspist av mygg, nedbrutt psykisk av å ikke leve helt opp til terningene, men jeg skal ha for forsøket denne gang. Nå vet jeg forresten hvordan marken må føle det.

LIVET SOM HYPOKONDER 6

Det er ikke alltid greit dette med å oppsøke fastlegen, det hender at en samtale er nok. De gangene jeg er hos legen min passer jeg på at f.eks stetoskopet hans fungerer. Det vil si; Jeg ser til å gi det noen passe store slag mens han har plugget stetoskopet i ørene, må jo sjekke at han hører rett. For å være sikker på at jeg har noen ekstra hjerteslag knipser jeg med fingrene. Jeg må jo ha min månedlige hjerte undersøkelse, for jeg er sikker på at Angina har direkte linje ned til vagina, eller hva? De ordene er jo så like at de må høre sammen.

 

Jeg må ha rekord på blodprøver, for blodgiverne er misunnelig på meg og sier jeg er sprøyte gærn. Flott enda en ny sykdom. Den må pleies ekstra godt, får vel ta en runde med blodprøver for å se hva slags sykdomsgruppe dette ligger under. Kan som sagt ikke gå glipp av noe nytt.

 

Det hender fra tid til annen at skrapesyka slår til, ja for det er vel det? I alle fall kommer den fort når kontoen min er skrapa, minner meg selv på å søke HELFO om ekstra penger siden denne sykdommen dukker ofte opp. Ikke rart man sliter med sure oppstøt når jeg blir sur, jeg har ennå ikke funnet mage saft i hyllene på rema. Dårlig vareutvalg i den butikken, får høre om de har magesyre på apoteket. Tipper jeg må ha en resept på det uansett, jeg må ringe legen min.


Jeg eier som sagt ikke noe i krystall, for det smitter over til mennesker. Krystall syken, så nå har jeg alt i porselen. For det er vel mulig eller hva??? Jeg pleier mine symptomer og sykdommer godt. Sist uke økte jeg frekvensen på monoskleriose med å sette anlegget mitt på stereo, jeg syntes at jeg måtte buste opp sykdommen litt. Funka bra det, så nå har sykdommen blitt omdøpt til stereoskleriose. Det er ikke bare bare å være hypokonder

TERINGER EN DEJAVU 6

 

Dag 6

 

Det er viktig å holde seg i form. Bra for hjertet og diverse andre fysiske og mentale påkjenninger. Det å kaste terningene i sin helhet er ikke så tungt, de veier jo ikke så mange gram. Byrden av hva som skal gjøres er en tung vekt i seg selv. Da er det godt å ha et grunnlag som gjør at man klarer de harde prøvelsene terningene gir deg. For de som ikke vet hva ansvar innebærer, bør de ta noen timer hos nærmeste psykolog. Du blir garantert tilbudt medisiner for fantasier hinsides all fornuft. Helst bør din nærmeste venn være trenet helsepersonell. Min beste venn var bare meg selv, jeg kunne ikke stole på at noen kom meg til unnsetning når ting gikk galt.

 

Dagen begynte som alle andre dager med terningene. Først kaffe, så en røyk, sjekking av førstehjelpsutstyret og for å være på den sikre siden, minst 6 batterier til lommelykta. Etter frokost ble terningene kastet og lidelsene kunne begynne.

 

I den 7 timen med øre døvende stillhet satt jeg i godstolen min. Jeg var i det stille hjørnet kunne man si. I dag skulle jeg oppleve hvordan det var å miste i alle fall et av sansene vi mennesker er så avhengig av. Jeg har egentlig ikke tenkt på det før, men nå var jeg i en verden uten en lyd. Når det har vært stille lenge nok, finner du stillheten forferdelig bråkete. Har aldri trodd at det som finnes på innsiden av hjernebarken er et bråkete maskineri. Jeg var i min dypeste orkestergrav da jeg ser noe i øyekroken som fanger min oppmerksomhet.

 

Når man har mistet evnen til en sans tar de andre over, helt logisk. Helst ville jeg også bare ha lukket øynene og forblitt døv og blind i dag. Hva med alle sansene på en gang? Jeg hadde oversett noe vesentlig i dag på terningkastet. Jeg grøsset ved tanken.

 

Vet dere hvor vanskelig det er å bevege seg opp en tøy sjakt med øreklokker? Jo, det er veldig vanskelig skal jeg si dere, du hører ingen ting mens du kravler fra bunnen og opp mot toppen. Det skal nå i samme slengen fortelles at den er 18,3 meter lang og drøye 1 meter i diameter. Rustfritt stål og sveisa skjøter. Den første meteren var ikke noe problem., så kom tunnel synet. Jeg hadde en type tights på meg får ikke å sette bilringene fast mellom skjøtene, hva hjalp det meg? Ikke en dritt. Etter 3 meter med klaustrofobisk anfall, hektet tightsen seg fast i en skjøt. Ikke fikk jeg armene bakover, og luggingen fremover kjente jeg at buksa som gikk i oppløsning. Etter ca 6 meter var jeg bukse løs. For å si det sånn ; det finnes ikke noe lys i tunnelen, bare stummende mørke. Helt til jeg kom på 9 meteren, da kom lyset fra oven, og det kom også skittentøy. Sokker, truser samt bh èr kom susende ned sjakta, og når den er opptatt så blir det kork rett og slett.

 

Jeg forbannet meg selv atter en gang der jeg hadde en kamp med meg selv for ikke å spy av det som hang på øreklokkene mine, og det jeg tenkte egner seg heller ikke på trykk. Etter 3 timer på min ekspedisjon mot toppen hadde jeg kvittet meg med 7 par sokker, 3 t-shirt, 2 bh èr, 1 tights, 9 boxere og 4 blondetruser. Minner meg selv om å be naboen om å kjøpe nytt undertøy. Da jeg endelig nådde toppen av sjakta stakk jeg hodet ut, og hvem andre var på tur med en pose skittentøy? Jo naboen selvsagt, så vel ikke helt klok ut der en bh ennå hang fast i øreklokkene, og jeg kravlet ut som en mark fra hullet uten tights.

 

 

LIVET SOM HYPOKONDER 5

Jeg har fast rutine på å sjekke kroppen min for u lumskheter. Vi som er hypokondrier må følge nøye med. Det dukker alltid noe nytt opp, og da skal vi være de første som tar tak i symptomer som sykdom. Under mitt vanlige rutinesjekk oppdaget jeg en lo dott i navlen, hva har skjedd der tro? Tenke seg til å få svine influensa bare ved å se på tilbuds disken på rema, det er ikke mange som får til vil jeg tro. Jeg klarer det.

 

Da jeg oppdaget min allergi mot pels fikk det meste gjennomgå hos meg, den første som måtte til pers var pus. Jeg stod plutselig med en ny type rasekatt. Nakenkatt vel og merke, viktig å ikke trigge allergien, og pus måtte gi slipp på pelsen. Jeg er takknemlig for å ikke ha hest, tenker på jobben med barbermaskina.

 

Det hender fra tid til annen at jeg er med på markedsundersøkelse, ja det er disse blekkene på 50 sider som dumper ned i posten. Jeg må si dette er god underholdning, siden jeg kan virkelig tilføre samfunnet nye symptomer og sykdommer som ikke eksisterer i vanlige legebøker. Jeg returnerer som sagt et større utvalg enn hva som kom pr post, jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid får svar på markedsundersøkelsene mine??? Er jeg ikke verdig et studium hos spesialistene.

 

Når jeg sitter i en stille stund for meg selv drar jeg frem mitt eget hjemme apotek, jeg har piller i alle regnbuens farger. Da går det i pille poker, pille sjakk og pill råtten, det er eget spill selvsagt. Jeg har selvsagt et favoritt uttrykk, som i sykdom som i død. Jeg er helt sikker på at mitt ettermæle blir sykt bra. Det er ikke bare bare å være hypokonder

 

 

LIVET SOM HYPOKONDER 4

 

Seriøst, ryggen har slått seg klikk og det er ikke første gang. Hvordan og hvorfor er ikke interessant, det som er relevant hos meg er smertene. Det var nok å lese om siste nytt på prolaps. Jeg klager da ikke, for i forrige uke hadde jeg dobbelsidig lunge betennelse med nedsunken livmor. Nå har fast legen min foreslått knipe øvelser, og som har resultert i leamus i høyre øye.

 

Smertene er nesten slik som den gangen blindtarmen min gikk seg bort, det er mulig det. Blind...HALLOOOO... Etter at jeg gikk tilfeldigvis uten sko i skogen kom jeg hjem med fotsopp, for det er faktisk mulig eller hva??? Lista er lang for alle mine mystiske sykdommer, jeg må da være et unikum. Et perfekt objekt for legestudier.

 

Det som er mest irriterende med å være hypokonder er denne halsbrannen. Hjelper ikke en dritt å drikke 4 liter vann heller, det må være ulmebrann, så snart er det slått ut i brannkopper eller for den slags skyld vannkopper. Blir jeg skikkelig sinna så blir nok resultatet; Helvetesild. Da hjelper nok ikke 4 liter vann, hva var nummeret igjen til brannvesenet?

 

Alle diagnose ord som slutter med ose(r) er favoritter. Det høres så seriøst delikat ut. Osteoporose, jeg var helt sikker på at de solgte dette i byens beste oste butikk. Isteden for å få dette fine ordet inn i min terminologi av diagnoser, var jeg enda engang sikker på at hyperterose var å finne på blomsterhjørnet.

 

 

Det er jo litt dårlig gjort av lege sekretæren å sende meg ut i offentligheten på jakt etter nye diagnoser, må jo takke henne i samme slengen egentlig, sosialangst slo akkurat inn, ispedd med fibrose. Det er ikke bare bare å være hypokonder.

LIVET SOM HYPOKONDER 3

Jeg har aldri vært mer alvorlig i mitt liv, det er sant. Jeg er så syk. Jeg fikk en lei forkjølelse her om dagen, så etter noen kraftige hostekuler som jeg er sikker på at fastlegen min hørte helt ut til byen,jeg er nå sikker på at jeg har hostet på meg både brokk og ribb beins brist. Hvis jeg ikke tar helt feil så er de innvendige hemoroidene flyttet opp til tykk tarmen, jeg er også sikker på at tåneglene mine krympet seg hele 2 mm siden det meste av meg ble vrengt ut i hoste anfall.

 

Jeg blør litt neseblod til tider, og ikke for å skryte, men jeg bør helst ha blod overføring etter det. Jeg må rekke ut tungen for at det skal være litt farge i ansiktet mitt. Jeg er sikker på at jeg har et snev av albinisme i meg.

 

Vi som er hypokondrier er ikke av menneske arten homo sapiens, det er veldig klart at når vi har smerter så har vi umenneskelige smerter, ergo der av en egen rase. Ordet frisk eksisterer ikke i ordboken hos meg, bare syk, sykere sykest. Dessuten utveksler jeg gjerne sykdoms info med andre hypokondrier, problemet er bestandig at jeg skal være mest syk selvsagt.

 

Jeg kan ikke engang ha hybelkaniner siden jeg er allergisk mot pels, for det er vel en kanin art???Dessuten asfalterte jeg plenen, gress allergi kalles dette. Når man stadig oppdager nye typer angst, så er telefonen min rød glødende til fastlegen. På apoteket har jeg eget server system, siden det ikke er plass til andre pasienter i systemet. Viktig å være nummer 1 i resept køen.

 

 

Handicap parkeringer som WC er flittig brukt, alle må vite at jeg trenger spesial behandling på alle plan. Jeg har brukt opp 8 psykologer, 4 fysio terapauter, 3 sosionomer, 3 generasjoner med leger, 1 apotek og et helt NAV kontor. Det er som sagt viktig dette med å holde tritt med diverse spesialister, blir jeg litt slapp får jeg ekstra mye å gjøre neste uke. Da kan det skje at jeg går glipp av noe nytt på markedet. Det er ikke bare bare å være hypokonder.

LIVET SOM HYPOKONDER

Det var plutselig enda en ny dag, og ingen dager er like i livet mitt. Det er en konstant kamp dette med å holde tritt med sykdommer. Som kjent så lider vi hypokondriere aldri i stillhet, vi må proklamere, det er viktig at alle er innforstått med at vi er veldig syke.

 

Har naboen min fått et virus av ett eller annet slag, er krigen i gang. Jeg er mer syk, ingen diskusjon på det planet der nei. Jeg får høydesyke bare med å bruke tykke sokker, jeg får utslett av å se på små steinene i bringebær syltetøyet. Et lite nys i nabo huset er nok til at jeg ringer fastlegen sin «hot line»

 

Når andre har honnørkort har jeg klippe kort på ambulanse tjenesten. Jeg kjenner alle i helsetjenesten her jeg bor, det er jo viktig å skape gode relasjoner til de som skal passe på deg. Jeg bearbeider ennå stedets tannlege, han må snart skjønne at jeg lider av munn og klovsyke, for det er vel en sykdom??? Jeg har hatt falsk krupp, falske mandler og innbilt svangerskap, falske øyevipper og pels på tunga. Jeg har hatt det meste fra A til Å. Akkurat nå kjenner jeg at tinnitusen min roper meg i øret, det må være innbilt øre betennelse som er på gang.

 

Jeg har spesial madrass og alt av hjelpemidler, hjelpemiddelsentralen er som Rema 1000 for meg, jeg har minst ett par av hvert slag hjemme hos meg.

Senge lektyren hver kveld er som sagt det siste innen lege tidsskrifter og rapporter på sykdoms forskning. Selvsagt skriver jeg dagbok, den er ut formet som en pasient journal, det gjelder å få til en riktig presentasjon, jeg supplerer gjerne med DVD fra curato og kopier av røntgen bilder. Det er som sagt ikke bare bare å være hypokonder. 

LIVET SOM HYPOKONDER

 

Det er bare å gløtte på det ene øyelokket, så vet jeg. Atter en dag, lik den forrige? Nei. Jeg skjønner at det er viktig med kontinuiteten i livet som i sykdommene. De skal pleies til det ikke er noe mer å stille diagnose av.

I det jeg strekker meg i senga kjenner jeg litt ekstra etter, joda, det var faktisk vondt i ryggen, jeg må ha fått en akutt forkalkning, den må jeg pleie. Kaster meg over telefonen og ringer fast legen min.

Jeg har vært der mange ganger, og vi kjenner hverandre veldig godt. Viktig å pleie nære forhold til den personen som skriver livet ditt i sine journaler. Jeg har eget kartotek med røntgen bilder, snart kan jeg dekorere veggen hjemme med alle mulige bilder av min kropp. Kall det gjerne røngten selfi. Når man var liten og hadde vært flink hos legen fikk jeg alltid noe med meg hjem. Jeg hadde vært en snill pasient. Nå tar jeg med meg hefter som ligger på venterommet. Astma forbundet, blinde forbundet, revmatikere og lignende.

Nyttig lesestoff på symptomer som kommer og går, i forrige uke over tok symptomene livet mitt. Da jeg var inne hos min kjære lege ble jeg atter en gang grundig undersøkt. Jaggu meg fant vi fram til at hvis han trykket hardt nok så spratt det frem nye steder med vondt.

Det er hard å være så syk at jeg nesten tror jeg skal dø, Oj der kom angsten igjen. Dødsangst. Jeg har sovepiller liggende klar, og jeg har angst av å gå forbi medisinskapet. Det er så vidt jeg får igjen dørene. Ved siden av medisinskapet har jeg egen bokhylle, den er velfylt med lektyre og nyeste felles katalogen. Det er viktig å følge med på utviklingen av de nyeste sykdommene.

Ferie kan jeg aldri ta, for jeg blir alltid syk. Siste runde var et 7 dagers gratis opphold på sykehuset. Ferie med kost og losji, klagde litt på maten, sikker på jeg fikk matforgiftning. Jeg fikk gratis transport og omvisning på ulike avdelinger. Livet som hypokonder er ikke bare bare.

TERNINGER EN DEJAVU 5

 

 

Dag 5

Terningene i dag skulle bringe fram Dr Jekyll and Hyde. For de som hverken kan lese og interessere seg for gode skrøne historier, er dette fiksjon grøsser fra en svunnen tid. Høyst levende her hos meg, og et eldre kjemisett ble gravd opp fra glemselens rot i kjelleren. Jeg ble tvunget ut for å handle inn diverse væsker og pudder. Hadde Narko politiet sett meg med 3 kilo hvitt i en pose, så hadde jeg garantert kommet i søkelyset for lys skye virksomheter. Det hele kunne nok minne om en meth lab som jeg har sett på cops programmene.

Jeg har tidligere nevnt om å holde maska. Vi er forskjellige i forskjellige miljøer. Da du minst venter det så må man faktisk forkle seg i en annen skikkelse. Det er ikke alltid den enkleste ting her i verden, spesielt når terningene får bestemme tid og forkledning.

Jeg står her på 3 timen i terningkastet, ser på meg i speilet og kjenner slettes ikke meg selv igjen. Nei, jeg er nok ikke hjemme hos meg selv foran speilet. Prøverom er alltid trange for at vi mennesker som trer inn i dem skal skifte mening som vi prøver klær. Her står jeg med noe som fortoner seg som en sliten konfirmasjonsdress fra 80 tallet, med god klaring for høyvann. Jeg måtte forresten stappe ett par godt utgåtte tennis sokker ned i dressbuksa for at utseende skulle bli så realistisk som mulig. Hvorfor i hule helvete utsetter jeg meg for dette?

I de dypeste avkroker i hjernebarken kan jeg ikke i min villeste fantasi finne gode nok svar på terningkastene. Det fortonet seg gang på gang som et maraton uten målstrek i sikte. Når jeg først hadde kastet terningene var det ingen vei tilbake. Slik hadde livet mitt igjen blitt satt på prøve.

Kjemi settet ble brukt i den hensikt med fremkalling av en ny type lim, noe jeg helt klart har godt kjennskap til. Snart var terningene limt til bevisstheten min på fulltid, og ikke noen form for kjemikaler kunne løse opp dette.

Vet dere hvor vanskelig det er med innpåslitne kassa damer som tror du er en bortkommen konfirmant med null erfaringer på det seksuelle??? Jævlig vanskelig å stå inne i dette trange rommet med ei vår kåt dame som minner om Norsk rødt storfe (NRF) Det var ikke vanskelig å skjønne hvor dette kunne føre meg, helst ut av prøverommet fort som faen og hjem igjen. Så er du på en måte påtvunget disse terningene da.....

80 talls dress med fare for høyvann, pålimt bart av restene etter avsvidd hårpryd, tennissokker som har sklidd nedover ene låret, ikke rart man blir forbundet med John Holmes. For de som kjenner navnet, så kunne jeg nok minne litt om han. Porno eller ei, NRF dama står snart å sikler på utsiden av prøverommet. Lurer litt på om de takplatene der oppe er løse? Gud hjelpe meg som jeg hater disse terningene i dag. Jeg bare vet med meg selv, så snart jeg har fått leid kua til slakteriet, det vil si; avslørt hvem jeg egentlig er, så ligger det ett par terninger der hjemme og venter på neste kast.

 

 

 

 

TERNINGER EN DEJAVU :) Mer galskap!

Dag 4

 

Det sies at alle minst bør tygge 20 ganger på matbiten før man sender den videre i systemet. Dette er for å lette jobben til mage og tarm. Det høres sikkert idiotisk ut når en stakkar holder på å sulte ihjel og alt man tenker på er å få maten i seg fort som fy. Selvsagt kommer det an på situasjonen. Helsemesig er det sikkert vel og bra. Så da når man har det travelt ser magen ut som en ballong, eller rettere sagt; forskalinga har røket. Når travelheta tar overhånd høljer du ned kaffen i god tro at denne vil ordne opp i «messet» du selv har skapt. Da går det slik du frykter, alt kan gå gærnt. Hikke, oppblåsthet, drite trengt, og du har fortsatt dårlig tid.

Terningene igjen hadde sendt meg ut på nye skandale eventyr, og intet Norges plaster kunne dekke over de kommende sår jeg ville få denne gangen. Det er fra tid til annen man føler seg så skitten at en skikkelig skrubb av kroppen er det eneste som får deg til å føle seg ren igjen, det vil si; skinn flådd i vask. Hvor får man egentlig en skikkelig vask? Jeg vet nøyaktig hvor, og hvordan dette foregår, tro meg.

Bilvasken på Esso var kjent for sine utallige måter å få vasket bilen på, wax, polering, understells spyling, børsting, spyling og så til slutt litt fønvind. Vel og bra når de har diverse stell av bilen i en pakke løsning. For meg var det ingen pakke løsning dessverre. Det var bare å bite ekstra hardt i snorkelen og tape fast dykkermaska og la det stå til. Jeg driter i den køen utenfor porten til vaskehallen, det er min tur nå.

Først kom trope regnet med av fetting, så nå slipper jeg fett hår i en stund fremover. Så langt helt greit. I det de store børste rullene starter opp skjønner jeg at dette ikke var så lur ide egentlig. Hadde jeg latt være terningene i dag hadde jeg heller ikke blitt et offer for offentlig bil hygiene. Børstene kjentes ut som piggsvin på roterende ruller. Allværs jakka fikk virkelig kjørt seg nå. Jeg klamret meg fast til gulvet i håp om at uværet snart var over. Den gang ei, under spylingen satte inn. Jeg lettet rundt 30 cm fra gulvet, tapen på maska løsnet i den kraftige under vanns tsunamien. Her satt ikke den vannfaste maskaraen lengre, minner meg selv på å klage til produsenten.

Etter noe som fortoner seg som en evighet stilner stormen, snakk om å se ut som en vaske klut, dårlig vridd opp sådan. Når jeg kjente etter hadde jeg en merkelig smak i munnen, dette var ikke min type tannkrem, men Bil wax. Jeg kunne like godt holde pusten, vrenge av meg snorkelen og få colgate gliset. Alt annet hadde jo fått sin omgang. Faen å de maser de utenfor!.Godt jeg hadde låst porten, ingen kan stoppe meg nå. Sta som jeg er la jeg siste runde stå til. Ny runde med børstene og mer vann. Tro om jeg har noe emalje igjen i kjeften. Når man hoster og harker blir man litt uheldig, og dette gjør noe med magen og tarmene. Dritt inn, dritt ut.

Så da hår føneren startet romlet magen faretruende, varskoet kom først med et langt rap. Så startet helvete. Enda godt at jeg har fortsatt 80 kr til en under spyling til. Selv om køen stadig vokser og eieren av stasjonen nå står på utsiden står jeg her og putter på de siste myntene mine, viktig at alt blir skinnende rent, og selv om rompa er sår så er den nå like myk som ei barnerumpe.

TERNINGER EN DEJAVU

 

 

 

 

Dag 3

Redselen for trange rom er borte tror jeg, det føles ikke så trangt lengre. I årenes løp etter min forrige runde med terningene har jeg ikke bare fått respekt for trange rom, men også respekt for hvor mye man kan «pushe» seg selv for å oppnå et mål.

I det terningene landet på bordet imorges visste jeg umiddelbart at skjebnen min var bestemt på alle måter. Selvsagt hadde ikke dette blitt et helt tilfeldig kast tydeligvis. Etter en stor opprydding i kleskottet i gangen måtte jeg finne et annet lagrings alternativ til den store reise kofferten min. Nå lokket kofferten min på meg, og det takket være terningene.

I gamle dager elsket jeg denne leken, og jeg var alltid den siste til å bli funnet i gjemme leken. Jeg hadde de utroligste gjemmeplassene noen kunne tenke seg. I dag skulle jeg atter en gang gjemme meg.

Hjernen min henter fram info om disse store Amerika koffertene som man kallet de, min var nok av en nyere dato og symboliserer heller med; hvordan bli kvitt et lik» For det var da slike store kofferter som var ypperlig til å frakte de siste levninger. Ikke for at kjøttet mitt var dødt, når man har en kropp som minner om utstillings dama og forloveden til Michelin mannen, skjønner jo de fleste at kofferten bør sendes videre.

Klokken tikket, jeg satt dørgende stille inne i kofferten på jernbanestasjonen. Ja, nettopp, det var her jeg skulle tilbringe mine 24 timer. Buss sjåføren rynket litt på nesen i det jeg kom slepende med hele USA kofferten min, tom var den tung nok for en som har overarmer som sugerør.

I den dypeste filosofi tanke kjente jeg at noen flyttet på et helt kontinent. Kofferten var i bevegelse, før jeg fikk sukk for meg var jeg satt på toget. Enden på Amerika reisen ble Mo i Rana. Noe mo i knærne stablet jeg mine halv døde levninger ut av kofferten og ned på Norsk jord. Så var det bare å finne første buss hjem til terningene. Mulig jeg bør bytte ut kofferten min med en bag, og det blir ikke en body bag. For jeg har faktisk vært en tur hos begravelses byrået før.

Terningkast en dejavu!!! 2

TERNINGER EN DEJAVU

Dag 2

Alle eventyr og fortellinger begynner gjerne med ; det var en gang. Hva om disse bare gjentar seg blir ikke dette litt «kleint»? Det blir et dejavu rett og slett, og det er ikke noe nyheter som fenger menneskene rundt deg. Jeg hadde nettopp denne følelsen, igjen var jeg fanget av terningene som skulle styre meg de neste ukene.

Kl 05.17 på morgenen fikk lysene på vekkerklokka en annen fortoning. Forbanna over dårlig søvn denne natten kjente jeg ennå sårheten fra hodebunnen. Det var bare å stå opp og finne kaffe koppen. Etter 3 kopper med krutt kastet jeg terningene.

Vi mennesker blir stort sett avslørt om vi gjør noe kriminelt. DNA og fingreavtrykk, fibrer og mere til. Når man på dø og liv skal legge igjen sitt DNA gjør som meg, DNA og finger avtrykk i en smell. Drøm for de som er krim teknikere. Han som fant opp kruttet stod mest sannsynlig midt oppi smellen, hva med han som oppfant lyn limet? Her står jeg fast, og hvordan det gikk til er ikke helt greit å forklare.

Det var ikke bare fyrstikk pinner vi limte sammen en gang i tiden, vi hadde også kles klyper for de som husker disse. Vi lagde alt fra stjerner til uforglemmelige kunstverk. Mamma og pappa var alltid fornøyd med arvingen som var så kreativ. Hadde de sett meg i dag så ville nok pipa fått en annen lyd ; «hva @%&@ er det du driver med? Har du tørna helt»?

Jeg har nok en finger med i det meste, i alle fall burde jeg heller ha sittet på hendene mine og ikke gjort en dritt. Da hadde i alle fall ikke fingertuppene sittet fast i disse klypene. Når klypene sitter så godt fast prøver man selvsagt å komme seg løs, og når dette skjer bestemmer den nedre delen av tarmen at nå er det på tide..... Da går jo turen til wc. Når kaffe også er et kjent avføringsmiddel gjør jo 3 kopper krutt noe med ladningen i kroppen.

Travelt med buksa? Joda, men det tok en evighet med fastlimte klyper på fingrene. Kan dere tenke dere noe verre enn knapper?, og en tarm som er i full eksplosjon. Etter en endeløs tid var potte treningen over. Husker dere når dere var så små at dere trengte hjelp til å tørke? Hvor er mamma i voksen alder,? ikke der for å tørke deg bak i alle fall.

Jeg kom meg tilbake til arbeidsbordet og lyn limet. Det beste hadde nok heller vært å lime disse terningene fast slik at jeg ikke fikk kastet dem. Nå er det litt kaos her med dasspapiret som ennå henger fast i klypene etter wc besøket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Feil kobling i dagboka!

Feil kobling i dagboka

 

Tiden har virkelig flydd, plutselig var jula over og januar hadde kommet med et brak til oppgangen. Mr Rasta slet virkelig med å få ned ute belysningen. Stigen var fortsatt like glatt som den dagen han stiftet opp lysene før jul. Julefreden senket seg slik som den hektiske aktiviteten i blokka. Nyttårsaften kom og gikk av med et smell, og jeg hadde vel noen fingrer med i smellen der også. For mye kan jeg jo ikke avsløre. Mr Veet fikk noen svidde øyenbryn i det første fyrverkeri batteriet ikke antente på rett vis. Skulle nok ha lest instruksene bedre.

 

Homo sapiens homo hadde shoppet i januarsalget, fint skulle det være. Ny skrukkefrie skjorter og bukser,de tok nok ikke sjansen på flere uhell med løpske strykejern. Frk Veet hadde også benyttet seg av de nedsatte prisene på hår produkter, som hun igjen sjekket for feil produksjon. En stille ettermiddag da jeg satt fordypet i siste utgaven av gjør det selv fra det beste, ringte det på døren min. Noe som irriterer meg maksimalt er denne formen for aktivitet på dørene her i oppgangen. Spesielt når jeg var helt oppslukt i svak og sterk strøm.

Utenfor døra mi hang ingen andre enn Mr Rasta, tydelig preget. Jeg syntes han begynte å bli vel husvarm, og det likte jeg slettes ikke. Grunnen til han var en preget rastafari mann vet jeg alt om. Hans store problem denne dagen var at alle fingertuppene hadde fått en omgang med sterk strøm. Problemet hans var at han ikke kunne dra inn til øvrigheta for å søke om pass siden han ikke eide noen fingeravtrykk. Hvordan hadde dette så gått til? Jo nå skal dere høre; Jeg hadde bare skumlest igjennom boka mi og leste litt feil. Så da jeg hadde modifisert gelendret i trappe oppgangen, koblet jeg litt feil i noen releer. Så isteden for behagelig belysning av led lys ble gelendret på begge sider ikke jordet strøm kilde. Det eneste lyset i oppgangen blinket, og jeg kan sverge på at Mr Rasta fikk gratis røntgen denne dagen. Jeg tilbyr han en aloevera salve og Norges plaster til alle 10 fingrene.

 

 

 

 

 

Terningkast en dejavu!!!

TERNINGER EN DEJAVU

Det var faktisk mulig, jeg hadde igjen funnet fram terningene. Jeg hadde nesten helt glemt hvordan det var dette livet med terningene. Skulle tro det var en eller annen djevel som satt på skulderen min og formante frem terningkastene.

Hadde jeg ikke lært en dritt siden sist, riktig nok har synden dårlig husk. Jeg hadde puslet i noen år i min egen lille verden, og hadde helt glemt bort ydmykelsen igjennom terningene. Nå satt jeg altså her med disse terningene igjen. Skal, skal ikke. Jeg kastet de, og holdt pusten.

 

Dag 1.

Når små ting blir store skjønner du at smidigheten i fingrene slettes ikke er lengre hva de var. Sånn er det med det meste her i verden, små ting blir som gigantiske fjell alla Mount Everest. Hjernen skriker etter mer oksygen, og melkesyra kicker inn for full kraft.

Håpløst med disse fyrstikkene og håret. Ny motens måte å krølle hår på. Først hang jeg over badekaret for å væte håret. Det i seg selv var en utfordring av dimensjoner. 2 knær som i sin protest gjorde alt mye mer vanskelig. Så var det bare å finne frem fyrstikkene og begynne den store tvinne jobben, etter ca 176 fyrstikker virket krøller bare oppskrytt. Jeg hadde ikke kommet halv veis engang, skulle endelig terningene vinne over et slitent ego? Ego`et seiret og noen timer senere var min forfengelighet kommet i boks. Det vil si det var tørketid. Vel plassert i en tørkeboks for hår satte jeg «dritten» på 2. Vel plassert med et magasin over peiskos på hytta og en liten kaffe, kjentes det ut som hodet stod i full fyr.

Først var det bare behagelig inne i boksen, så ble det barbeque i hodet. Svovelen på fyrstikkene fikk de rette forholdene, og antente i tur og orden. Skal si peiskos magasinet og kaffen fikk en helt annen betydning. Først ble det heftig brannslukning med magasinet, og etterfulgt av en halv kopp med kaffe. Når endelig skogbrannen var slukket stod det bare forkullede gresstuster igjen. Jeg bannet innvendig over disse terningene. Var dette karma som hadde tatt et skikkelig jafs av egoet mitt?

I den store sorgens kapittel måtte jeg se meg nødt til å fikse på fasaden i en fei, jeg kunne jo ikke vise meg ute med noe som minnet om Finnmark i krigsårene, brent jord. Jeg dro frem en sliten hår trimmer, stilte den inn på 3 mm og lot det stå til. Den eneste trøsten er at nå går det ikke så mye shampoo og balsam.

Otto og jeg. Handy girl & sinnasnekker`n

Hei bloggere. Dette var kjempe morsomt å være med på. Drit nervøs med så mye publikum i Bodø spektrum. Det gikk seg til, og Otto var rå koselig kar. Så er det bare å vente å se om jeg blir trukket ut for hoved premien. Verktøy for 30 000,- i verdi. Har dere hatt en fin helg?

Irriterende merker, det merkes!

 

 

                                  

 

Visse ting her i livet lar vi gå inn på oss. Alt fra plagiat sanger som setter seg i hodet, som holder deg våken natterstid til ting du aldri får utført. Jeg har sånne dager og måneder også. Da er det spesielt disse merkelappene som henger her og der på alt av klær. De klør og setter seg fast, irritert over disse lappene/merkene har jeg startet en liten stille krig.

 

Det er helt greit at det følger med en liten bruks anvisning. Men, det føles mer ut som det blir en livs historie som er sydd til plagget. Vaskes slik og slik, tåler det og det, produsert der, og innhold i fabrikatet her. Pluss mye mer. Før i tiden var det stort sett bare 1 lapp som var sydd fast på plagget, i dag er det alt fra 3-7 lapper.

 

I full forbannelse at jeg f. eks "flagger med en lapp på trusa kom saksa frem. Ja vi alle har sett ned i en rørlegger sprekk hvor det virker som om rasshølet er oppe å vifter med hvitt flagg. Dette er de hersjens merkelappene igjen. Så etter å ha fjernet x antall merkelapper her og der på plaggene mine er jeg noe fornøyd med meg selv, helt til den dagen man står igjen med en bi smak i kjeften.

 

Klipper man nært nok klipper man litt feil, svekking av konstruksjon kalles dette. Så plutselig en dag står du der med ei truse som er i ferd med å gå i oppløsning, bare for at ingen skal se at rævhølet ditt faktisk har overgitt seg.

 

Når det kommer til BH`n så fyller disse lappene opp så mye at man kan tro man har fått innlagt litt silikon. I gamle dager var det tennis sokker. Dolly Parton ble et forbilde. Kanskje hun har klippet av disse merkene og brukt de i BH`n sin?

 

Uansett, jeg tok saksa fatt her også, merkene klødde og irriterte meg grenseløst. Nok en gang for nært med saksa. Du skjønner at du har bomma når selveste spila kommer som en bomerang opp mot trynet. Spila er der for å holde daukjøttet på plass, dessuten er det som en venninne en gang sa " Pupper... det er bare fett" Joda men de bør vel holdes på plass. Så spila som hadde sprettet fram fra en nysprettet BH kunne nesten minnet om en dårlig tannlege jobb på tannregulering. Så lurer du ut spila fra BH`n så kommer tyngdekraften inn og virkelig kødder med deg.

 

Det eneste som man da kan gjøre når alt går til helvete med disse plaggene er å, la daukjøttet henge til du finner en annen løsning, la undertøyet være slik de er produsert. Mitt råd i alle fall er ; ikke la gubben hjelpe til med å klippe disse merkene. Da ender du opp med fransk undertøy som har åpning her og der.

En prøve i prøverommet!

      

 

For en tid tilbake da klesbehovet ble akutt stort skulle jeg som sagt ha meg ett par nye jeans. Når man ennå lever i den tro at 90 talls jeansen ennå passer så tar man skammelig feil. Hvor kom disse ekstra kiloene fra? Optimistisk som jeg er røsker jeg med meg ett par Jeans i 90 talls størrelse og går strake veien til første og beste prøverom.

 

Dagens samfunn inne i butikkene er det samme som inne på flyene. Trangt og jævlig. Nesten umulig å snu seg. Her skal man få mer for pengene tydeligvis. Flere prøverom eller flere sitteplasser ombord i flyene. Det samme gjelder for eksempel wc. Dropp buksa på utsiden, og rygg ræva inn.

 

Så da min loslitte bukse hadde havnet på gulvet var det bare å få på seg den nye. Det gikk lett helt til den nådde knærne, der var det bråstopp. Liten plass og utlagt snublefelle av en loslitt jeans på gulvet var katastrofen bare et faktum. Det skal nå også fortelles at dette var en travel lørdag i klesbutikken. Det hadde blitt kø dannelse utenfor prøverommene.

 

Jeg misstenker at jeg må ha fått mye vann i kroppen de 25 siste årene, for dette var å dra skinnet på en wienerpølse over på en kjøtt pløse. Ubalanse er noe dritt egentlig. Den kom som lyn fra klar himmel. Det ble en himmel og helvete der jeg svaiet for å holde meg på beina. Den halvstive prøveroms gardina ga etter for kiloene mine.

 

Baklengs ble jeg spyttet ut av prøverommet med buksene opp til knærne, nederst hang min loslitte jeans over venstre fotblad. Så var det å rævåle seg inn under gardina med 90 talls jeansen. Jeg kom meg som sagt ikke opp på beina før jeg igjen hadde kommet meg inn i den trange båsen. Kjøpte jeg bukse den dagen??? NEI

 


                              

Heks og humbug! (jug og tull) 6

                                       

 

Det er en stormfull dag i kråkeslottet. Vinden river nesten tak platene av kåken. Mine elskelige hus dyr har søkt ly i drit været. Jeg skjønner godt at folk rundt meg tror at jeg har en tam drage. En sommer tilbake i tid testet jeg ut min nye lyn avleder. Altså en hjemme snekra drage. Slik som man sender opp i lufta. Siden sol panel ikke fungerer så godt her jeg bor så har jeg heller tatt i bruk en god gammel oppfinnelse. Når uværet kommer, er kobber dragen min på vingene. Slik får jeg altså generert energien som kalles strøm. Dyrt å sitte med alle disse stearin lysene.

 

Jeg hadde på den tiden tatt vare på en firfirsle som hadde skadet seg, og jeg ble en foster mor for denne krabaten. Nei, jeg brukte ikke øynene på den til noen slags brygg eller i noen som helst forhekselse. Det var slettes ikke en ny klekket drage. Dette er jo bare rent oppspinn. Hallo, vi lever da i 2014. Det er ikke en dårlig reprise fra middel alderens eventyrer.

 

Jeg er heller ikke den som er tilhenger av disse fansye lommebøkene med glitter, perler og Gud vet hva. At folk tror jeg går med små bein i en skinnpose er deres sak. Sannheten er heller den at jeg foretrekker disse lær posene. Slite sterke og veldig "handy" for meg. Det som skrangler i disse posene er veksle penger, ikke knokler og små bein.

 

 


                      

Musikkens kattejammer!

                                             

 

Dagens duppeditter gjør at vi uforstyrret kan plugge i vår Iphone, høre på musikk uten at andre kan legge seg opp i hva vi hører på. Jeg hang meg på denne mobil bølgen som bølget over verden. Min første mobil var en kladd, slik gikk årene. Nye mobiler og nye funksjoner. Skrekk for nye ting ventet jeg i det lengste, kan vel si jeg levde i stein alderen hvor hammer og meisel var tingen. Tingen nå var Iphone 5 S.

 

Jeg nesten gråt en skvett da jeg måtte begrave min gamle nokia ett eller annet nummer, som sagt slik brydde jeg meg ikke om. nummer på mobil modellen. 5 S... oh yeah. Funksjonene ble lastet inn, rødglødende over å skulle huske alle passord og nummere fikk jeg vidunderet opp i funksjon helt til jeg kom til SPOTIFY appen.

 

 

Tysk... alt stod på tysk. Ausbelegen hva? Enda mer rødglødende oppsøker jeg Netcom sjappa på City. De skjønte heller ikke en dritt. Så gikk turen opp til Appel sjappa. Klø klø klø...... "vær glad du ikke fikk den på kinesisk"...ja vel litt tysk kan jeg alltids klare. Uforettet sak og slukøret klarte jeg å logge meg inn på Spotify og lage meg spille lister. EUREKA... jeg klarte det ;) Så plugget jeg i til de små duppedittene, vidunderlig 80 og 90 talls musikk rett inn i hjerne barken via noen tynne ledninger og ørepropper.

 

Ørepropper har jeg god kjennskap til, hver natt er disse min bestis. Uten å gå nærmere inn på den saken.

 

Så kom ingen andre enn Kate Bush med baboshka på øret. Du vet når man hører god gammel slager så går enten kjeften eller rocke foten som det så fint heter. Vel, jeg burde vel heller holdt kjeft og brukt foten isteden for å forårsake et skred av "hold kjeft"

 

Dagens små leketøy kan forårsake angst og ukontrollerte u noter og andre skandaler. Så når jeg neste gang plugger i, så bør jeg helst være langt inne på finnmarksvidda hvor ikke en kjeft er i mils omkrets. Får håpe at samene ikke finner meg som en sterk konkurrent på joik. Bare vent til låta "sami ædnan" kommer på øret ;)

Snurr i trusa! (obs obs! sann humor)

                               

 

Har du opplevd å være så trøtt at i det du kler på deg om morgenen, skjer katastrofen. Vi alltid lurer på; NÅR SKJEDDE DETTE? Det hender at jeg bare "grebber" tak nede i haugen med klær som ligger nedenfor sengen, kler på meg automatisk. Uten å sjekke om klærne er vrange.

 

Nå ser dere vel for dere at jeg går rundt med klærne vrange... Feil. Jeg har kledd på meg helt perfekt. Så perfekt at andre faktisk la merke til en blondetruse hengende ut av det ene buksebenet. Hvor var jeg da? Jo på Rema 1000 for å handle. Ikke rart jeg syntes at noe var galt med buksa. Enten hadde jeg fått grodd baller eller så var livmora så ned sunket at den sleiket gulv flisene inne på rema. Sannheten var at jeg nesten trynet i min egen usexy truse som hadde forvillet seg med fra kvelden før. 

 

Så hva gjør du da? Oj... skolissa hadde gått opp.... Diskre bøyer jeg meg ned, som en ekte tryllekunstner blir trusa elegant stukket ned i jakkelommen sammen med noen mynter og sedler. Ja hvor lenge fikk trusa godgjøre seg i lommen? Helt til jeg skulle betale.

 

Jeg er glad ikke jeg skulle på innerlomme, for der lå det faktisk ett par gjenglemte sokker som også hadde sneket seg med. Hva han i kassa måtte tro om meg tro? 

 

Husk at det er ikke alltid at klærne gjør en smukk, det er hvordan man løser kinkige situasjoner.

Heks og humbug! 5

 



Det sies mye om hekser og humbug. I dag skal jeg atter en gang forklare hvorfor visse rykter kan oppstå. Pus hadde forvillet seg inn i skogen bak kråke slottet her en sen sommer natt. Siden pus er den som står meg nærmest måtte jeg lete etter trøbbelet innpakket i pels. Etter 3 lange timer og ingen pus var jeg bådevarm og svett. Ved et skogs tjern droppet jeg alle klærne for å avkjøle meg.

Da jeg var på tur opp av vannet stakk en rev av med klærne mine, tro det eller ei. Jeg hadde før på dagen spist kylling og hadde noen rester med meg som niste i klærne mine. Så der stod jeg da naken uten klær og selvsagt var det måneskinn denne natten. Hva pokker gjør egentlig natt orienterings gruppa ute i skauen på natta? Nei, jeg danset ikke mot månen splitte naken. Jeg bare hoppet opp og ned for å holde varmen, og ikke minst holde plagsomme insekter unna. Det er nettopp slike episoder som skriver seg inn i historiebøkene.

Pus har det med å stikke seg bort nå og da, så at postkassa mi er forhekset er bare tull og tøys. Her en dag satt postmannen på trammen min med en blodig hånd. Kjøttetende postkasse? Aner ikke hva fyren bablet om. Jeg fikk et glimt av en fornøyd pus som hoppet ut av postkassa denne dagen. Jeg fikk ikke reklamen denne dagen. Flink pus.

Ja alle tull kjærringer og troende der ute, det kommer nok mer humbug fra kråkeslottet i morgen

                             .

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Desember 2015 » Mai 2015
sisselfish

sisselfish

48, Bodø

Humorist med skrivekløe. Følg meg gjerne på Humordagboka her på blogg og på facebook. http://www.facebook.com/#!/groups/254782951200698/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits